Tvangsmidler i straffesaker – Dine rettigheter og politiets fullmakter

Når politiet etterforsker en sak, kan de bruke tvangsmidler for å sikre bevis eller forhindre videre lovbrudd.
Tvangsmidler inkluderer blant annet ransaking, beslag, DNA-prøver, kommunikasjonskontroll, pågripelse og varetekt.

Viktig: Hvis det besluttes bruk av tvangsmidler mot deg, vil du automatisk få status som siktet i saken.

Hva er tvangsmidler?

Tvangsmidler er juridiske tiltak som politiet kan bruke mot en person som er mistenkt for et straffbart forhold. Felles for alle tvangsmidler er at:

Det må være skjellig grunn til mistanke (mer enn 50 % sannsynlighet) for at du har begått et lovbrudd
Tvangsmidlet må være proporsjonalt – det kan ikke brukes hvis inngrepet anses som urimelig eller uforholdsmessig
Beslutningen må fattes av enten politiet, påtalemyndigheten eller en domstol, avhengig av alvorlighetsgraden

Lovgrunnlag: Straffeprosessloven § 170a.

Oversikt over de vanligste tvangsmidlene

  • Politiet kan ta beslag i eiendeler som kan være bevis i en straffesak.

    Hva kan beslaglegges?
    Mobiltelefoner, PC-er, nettbrett.
    Våpen eller narkotika.
    Dokumenter og kontanter.

    Når kan politiet ta beslag?
    Hvis gjenstanden kan brukes som bevis.
    Hvis den kan forhindre videre lovbrudd.

    Les mer om beslag her.

  • Ransaking er når politiet undersøker:
    Boligen din – huset, leiligheten, bilen eller andre eiendeler.
    Kroppen din – klær, lommer eller kroppen din (les mer under kroppsvisitering).
    Elektroniske enheter – mobiltelefon, PC, nettbrett.

    Når kan politiet ransake?
    Hvis du er siktet for et straffbart forhold.
    Hvis politiet mener ransaking kan avdekke bevis.

    Må politiet ha en ransakingsordre?
    Ja, med mindre det er fare for at bevis forsvinner raskt.
    I de fleste tilfeller kreves det godkjennelse fra en domstol.

    Les mer om ransaking her.

  • DNA og fingeravtrykk brukes for å identifisere en person i en straffesak.

    Når kan politiet ta DNA-prøver?
    Hvis du er siktet i en sak med mer enn 6 måneders fengselsstraff.
    Ved alvorlige saker som vold, narkotika, seksuallovbrudd.

    Hva skjer med DNA-et ditt?
    Lagres i politiets registre.
    Kan brukes i fremtidige etterforskninger.

    Les mer om DNA-prøver og fingeravtrykk her.

  • Pågripelse – Når politiet midlertidig arresterer deg.
    Varetektsfengsling – Når en domstol bestemmer at du skal holdes fengslet under etterforskningen.

    Når kan politiet pågripe deg?
    Hvis de mener det er stor risiko for at du stikker av.
    Hvis du kan ødelegge bevis.
    Hvis du har gjentatte lovbrudd.

    Hva skjer etter pågripelse?
    Du har krav på forsvarer.
    Du må stilles for retten innen 24 timer.

    Når kan du bli varetektsfengslet?
    Hvis retten mener du utgjør en fare for etterforskningen.
    Varetekt må begrunnes og vurderes jevnlig av retten.

    Les mer om pågripelse og varetekt her.

  • Kroppsvisitering – Politiet undersøker klær, lommer eller kroppens ytre.
    Kroppsundersøkelse – Politiet tar blodprøver, urinprøver eller undersøker kroppens indre.

    Politiet må ha skjellig grunn til mistanke før de kan undersøke deg.
    Ved kroppsundersøkelse kreves det en rettslig beslutning.

    Les mer om kroppsundersøkelser her.

  • Kan politiet ransake mobilen din?
    Ja, hvis du er siktet og det kan finnes bevis på enheten.

    Kan politiet lese meldingene dine?
    Ja, men de må ha rettens godkjennelse for kommunikasjonskontroll.

    Hva er kommunikasjonskontroll?
    Politiet kan avlytte samtaler, lese meldinger eller overvåke nettaktivitet.
    Krever domstolsgodkjennelse.

    Les mer om beslag av mobil og PC her.

Trenger du advokathjelp?

Bruk av tvangsmidler kan være en stor belastning. Hvis du er siktet eller mistenkt, har du rett til advokatbistand. Vi i Advokatfirmaet de Vibe bistår deg gjennom hele prosessen.

Ring oss: +47 22 40 26 00
E-post: post@devibe.no
Adresse: C.J. Hambros plass 5, 0164 Oslo

Advokatfirmaet de Vibe – Spesialister i strafferett og forsvareroppdrag.