Beviskrav og bevisvurdering i straffesaker

En viktig rettssikkerhetsgaranti er uskyldspresumsjonen – enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Hvis det er rimelig tvil, skal den tiltalte frifinnes.
Det er påtalemyndigheten (aktor) som har bevisbyrden.
Politiet skal etterforske objektivt, og innhente både belastende og fritakende bevis.

På denne siden kan du lese om:

  1. Hva slags type bevis finnes?

  2. Hvordan innhentes bevis?

  3. Hvordan analyseres bevis?

  4. Bevisvurdering – hva kreves for å idømme straff?

  5. Erstatning – hvilke beviskrav gjelder?

  • Under etterforskningen innhenter politiet tre typer bevis:

    Muntlige forklaringer – fra siktede, fornærmede, vitner og sakkyndige.
    Tekniske bevis – DNA, fingeravtrykk, bilder, video, GPS-sporing, telefonlogger osv.
    Dokumentbevis – skriftlig materiale som kontoutskrifter, legejournaler osv.

    Bevisene må vurderes samlet, og ingen enkeltbevis avgjør alene skyldspørsmålet.

  • Politiet bruker ulike metoder for å samle inn bevis:

    Avhør – Muntlige forklaringer

    Fornærmede, siktede og vitner avhøres for å få klarhet i saken.
    Alle som får innkalling til avhør, plikter å møte.
    Siktede har rett til å tie og trenger ikke forklare seg.

    Er du innkalt til avhør? Vi anbefaler at du kontakter en forsvarer først.

  • Politiet må sikre at bevisene er pålitelige.

    DNA og fingeravtrykk analyseres i spesialiserte laboratorier.
    Mobildata (tekstmeldinger, samtalelogg, GPS) vurderes opp mot andre bevis.
    Videoovervåkning sammenlignes med vitneforklaringer.
    Dokumentbevis (banktransaksjoner, medisinske rapporter) må sjekkes for ekthet.

  • Hovedregelen:Skyld må bevises utover enhver rimelig tvil.

    Skyldbeviset må vise at:

    • Tiltalte faktisk har begått handlingen.

    • Handlingen er straffbar.

    • Tiltalte hadde nødvendig skyldgrad (forsett eller grov uaktsomhet).

    Hvor sikker må retten være?
    Beviskravet er 99 % sannsynlighet for at tiltalte er skyldig.
    Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.
    Magefølelse eller gjetning er ikke nok.

    Domstolen kan kun vurdere bevis som er presentert i retten.
    Hver part har rett til å kommentere bevisene.
    Kontradiksjonsprinsippet sikrer at tiltalte får svare på bevisene.

  • For å bli dømt til å betale erstatning kreves det:

    "Klar sannsynlighetsovervekt" (ca. 75 % sannsynlighet).
    Det er lavere terskel enn for straff.

    Konsekvens: En person kan frifinnes for straff, men likevel dømmes til å betale erstatning og oppreisning.

Oppsummering – Beviskrav i norske straffesaker

Bevis i straffesaker:
Tre typer bevis: Muntlige forklaringer, tekniske bevis og dokumentbevis.
Politiet må samle både belastende og fritakende bevis.

Bevisvurdering i retten:
Skyld må bevises utover enhver rimelig tvil (99 % sikkerhet).
Ved rimelig tvil skal tiltalte frifinnes.

Beviskrav for erstatning:
Lavere terskel – ca. 75 % sannsynlighet er nok for domfellelse.

Har du spørsmål om beviskrav i straffesaker?
Kontakt Advokatfirmaet de Vibe for juridisk bistand!