Påtaleavgjørelsen – Hva skjer etter etterforskningen?

Dersom påtalemyndigheten er overbevist om at:
Du har begått lovbruddet,
Det er et brudd på en konkret straffebestemmelse, og
Du har den skyld som kreves for å dømmes,

… kan de ta ut tiltale.

Beviskravet: Påtalemyndigheten må være nær 100 % sikker for å ta ut tiltale, i motsetning til en siktelse, som kun krever skjellig grunn til mistanke (50 % sannsynlighet).

Hva skjer ved tiltale?

Saken sendes til tingretten, hvor det blir en rettssak (hovedforhandling).
Som tiltalt har du rett på en forsvarer, som oftest dekket av det offentlige.
Du har rett til å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Les mer om det å være tiltalt her.
Les mer om gangen i en rettssak her.

Dersom du har tilstått fullt ut i politiavhør, kan påtalemyndigheten begjære tilståelsessak – en raskere og enklere rettsprosess.

Vilkår for tilståelsessak:

Tilståelsen må være uforbeholden – du må innrømme handlingen slik den er beskrevet i siktelsen.
Lovbruddet må ha en strafferamme på inntil 10 år.
Tilståelsessak kan brukes ved ruspåvirket kjøring eller kjøring uten førerkort.

Fordeler for deg som siktet:

Saken blir raskere avgjort.
Du får tilståelsesrabatt – en mildere straff enn ved ordinær rettssak.

Forelegg er en bot eller annen reaksjon som erstatter en rettssak.

Et forelegg kan inneholde:
Bot – tilpasses din økonomiske situasjon.
Inndragning – f.eks. beslaglagt våpen, narkotika eller førerkort.
Rettighetstap – f.eks. besøksforbud eller tap av førerrett.

Hva skjer hvis du får et forelegg?

Du kan godta forelegget – da avsluttes saken, men forelegget blir registrert i politiets reaksjonsregister.
Hvis du nekter å godta – saken går videre til tingretten, hvor retten avgjør skyldspørsmålet.

OBS! Forelegg føres på politiattesten din!
Forenklede forelegg (f.eks. fartsbøter) føres ikke på politiattesten.

Ta kontakt med en advokat før du godtar et forelegg.

En påtaleunnlatelse er en advarsel – påtalemyndigheten mener du er skyldig, men lar saken ligge.

Typiske årsaker:
Alder – Unge lovbrytere kan få påtaleunnlatelse for mindre alvorlige saker.
Personlige/sosiale forhold – Dersom en straffesak kan ha uforholdsmessige negative konsekvenser.
Mindre alvorlige lovbrudd – F.eks. besittelse av en liten mengde narkotika.

Påtaleunnlatelse kan være:
Ubetinget – ingen videre krav.
Betinget – du må følge spesifikke vilkår (f.eks. rusfrihet eller meldeplikt til politiet).

Kommer på politiattesten, men ikke på ordinær politiattest.

Ta kontakt med en advokat hvis du mener du er uskyldig.

Dersom saken henlegges, avsluttes etterforskningen uten videre konsekvenser for deg.

Du idømmes ikke straff.
Du blir ikke registrert i politiattesten.
Du kan kreve erstatning for uberettiget straffeforfølgning.
Eventuelle beslag av dine eiendeler skal returneres.

Hvorfor henlegges en sak?

Mangel på bevis – ofte kalt henleggelse "på bevisets stilling".
Lovbruddet er foreldet – for gammelt til å straffeforfølges.
Lovbruddet er ikke straffbart – politiet konkluderer med at handlingen ikke rammes av loven.
Gjerningspersonen er ukjent – saken kan likevel gjenopptas hvis nye bevis dukker opp.
Mangel på kapasitet hos politiet – ressurshensyn kan spille inn.

Kan en henlagt sak gjenåpnes?
Ja, dersom nye bevis dukker opp.
Ja, dersom henleggelsen var feilaktig og kan omgjøres av statsadvokaten innen 3 måneder.

Har du vært uskyldig straffeforfulgt? Du kan ha krav på erstatning.