18.06.2024 av advokat Rikke de Vibe
Enkelte ganger avsluttes en etterforskning, og politiet vurderer at saken skal avgjøres i retten. Dette er tilfellet når det tas ut en tiltale, hvis man har fått et forelegg man ikke er enig i eller hvis man har tilstått forholdet, og saken skal gå som en tilståelsessak.
I dette innlegget er temaet de tilfellene hvor det er tatt ut tiltale.
Så snart det er tatt ut tiltale, sender politiet tiltalebeslutningen og en bevisoppgave til tingretten.
I tiltalen skal det stå hvilket straffbart forhold du er anklaget for, og det skal gis en kort begrunnelse for anklagen. I bevisoppgaven skal det gis en oversikt over hvilke vitner som skal føres til hvilken tid, og hvilke andre bevis som skal legges frem for retten. I nesten alle saker hvor det tas ut tiltale har den som er tiltalt rett til å engasjere en forsvarer som betales av det offentlige.
Forsvareren skal forberede saken sammen med tiltalte.
Dommerne har ingen kunnskap til saken før saken kommer opp, utover det som står i tiltalen og bevisoppgaven. Dommerne kjenner for eksempel ikke til hvordan tiltalte, fornærmede og andre vitner har forklart seg til politiet, eller hva de ulike bevisene skal vise.
Kort tid etter at tingretten får tiltalen og bevisoppgaven, skal det settes opp et tidspunkt for rettssaken. Rettssaken kalles også for en hovedforhandling. Tidspunktet skal avklares med politiadvokaten, forsvareren og eventuelt bistandsadvokaten.
Tiltalte møter normalt opp sammen med sin forsvarer, som forklarer hvordan prosessen fungerer. Tiltalte har mulighet til å snakke med forsvarer underveis i rettssaken. Forsvareren skal legge frem de bevis og føre de vitner som kan være til tiltaltes fordel i saken.
Rettssaken starter opp ved at rettens leder (fagdommeren) presenterer seg selv og meddommerne. Dommeren stiller spørsmål ved om noen har innsigelser mot habiliteten til de ulike dommerne. Det er viktig at dommerne er uavhengige og upartiske når straffesaker skal avgjøres.
Deretter ber dommeren om personalia fra den tiltalte (navn, fødselsdato, adresse og eventuelt jobb).
Så gir dommeren ordet til aktor, som skal lese opp tiltalebeslutningen, og stille spørsmål om tiltalte erkjenner straffeskyld eller ikke.
Hvis det er en fornærmet med bistandsadvokat i saken, skal fornærmede forklare seg først. Fornærmede har plikt til å møte opp i retten. Fornærmede har også en plikt til å snakke sant, og må svare på de spørsmål som stilles.
Først skal det gis en fri forklaring, før aktor, forsvarer og bistandsadvokat får mulighet til å stille spørsmål. Dommerne kan også stille spørsmål.
Når fornærmede har forklart seg, er det tiltalte sin tur. Tiltalte har ingen plikt til å forklare seg, og har heller ingen plikt til å svare sant. Dommeren vil likevel oppfordre tiltalte til å snakke sant.
Tiltalte får muligheten til å gi en fri forklaring, før det stilles spørsmål fra aktor, forsvarer, bistandsadvokat og eventuelt dommerne. Tiltaltes forklaring er svært viktig i en straffesak, og retten skal ta utgangspunkt i tiltaltes forklaring med mindre forklaringen kan utelukkes. Forklaringen bør derfor forberedes godt sammen med forsvarer.
Når tiltalte har avgitt forklaring, er det eventuelle vitner. Vitnene har ikke lov til å være til stede i rettssaken før de selv har forklart seg. Vitnene har plikt til å møte opp til innkalt tid. Vitnene har plikt til å svare på spørsmål, og har plikt til å snakke sant. Vitnene kan få spørsmål fra aktor, forsvarer og eventuelt bistandsadvokat.
Når alle vitnene har forklart seg, er det tid for å legge frem andre bevis. Dette kan for eksempel være videoovervåkning, innhold fra telefonen / sosiale medier, kontoutskrifter, legeerklæringer, rapporter og lignende.
Når alle bevis er lagt frem, anses bevisførselen for å være avsluttet. Det er da tid for prosedyrer.
Prosedyrene er advokatenes presentasjon av saken. Det er aktor som starter, deretter bistandsadvokaten og til slutt forsvareren.
Beviskravet i norsk rett er veldig strengt, og det skal mye til for å dømme noen til straff. Skyld skal bevises utover enhver rimelig tvil. Teoretisk sett skal det være nærmere 99 % sannsynlighet for at tiltalte kan dømmes etter tiltalen. Det skal bevises at det er den tiltalte som har begått handlingen, at handlingen i seg selv er straffbar, og at tiltalte har opptrådt med stor nok grad av skyld (som regel må det være en forsettlig handling). Ved denne vurderingen skal det tas utgangspunkt i tiltaltes forklaring. Tiltaltes forklaring skal legges til grunn med mindre den kan utelukkes ut ifra andre bevis i saken.
Hvis tiltalte ikke har erkjent straffeskyld, skal aktor argumentere for hvilke bevis som taler for at tiltalte er skyldig, og for at dette er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Deretter skal aktor argumentere for hvilken straff tiltalte skal få hvis han blir dømt. Det skal gis et utgangspunkt for straffen, før det skal sies noe om formildende og eventuelt skjerpende omstendigheter som kan få betydning for straffen.
Forsvareren skal på sin side arbeide for sin klient. Hvis tiltalte ikke erkjenner straffeskyld, skal forsvareren argumentere for hvorfor det ikke er nok bevis i saken. Det kan blant annet gjøres ved å så tvil rundt de bevisene som er presentert, og stille spørsmål ved om det virkelig er slik at tiltaltes forklaring kan utelukkes. Til slutt skal forsvareren argumentere for riktig straff, blant annet hvilke formildende omstendigheter som kan tale for en mildere straff, eventuelt en annen type straff enn den aktor mener er riktig.
Bistandsadvokaten sin rolle er å presentere fornærmede erstatningskrav mot tiltalte. Forsvareren skal i sin prosedyre også kommentere erstatningskravene.
Når advokatene har holdt prosedyrer er det muligheter for å en "duplikk", det vil si å gi en kort kommentar til de andres prosedyrer, og deretter en "replikk" ved behov.
Når prosedyrene er ferdig, får den tiltalte muligheten til å si noen ord før saken tas opp til doms. Dette er veldig sjeldent nødvendig.
Saken tas opp til doms, og tiltalte gis et tidspunkt for når dommen skal være avsagt. Dette tidspunktet er også utgangspunktet for en eventuell ankefrist, hvis man er misfornøyd med resultatet.
Dette er gangen i en hovedforhandling for tingretten.
Hvis saken ankes til lagmannsretten, gjelder andre regler for gjennomføringen av saken, som ikke vil kommenteres her.