Bevis og avhør i straffesaker – Hvordan politiet innhenter og vurderer bevis

Formålet med etterforskningen er å avdekke:
Om det har skjedd et lovbrudd.
Hvem som eventuelt har deltat.
Når, hvor og hvordan lovbruddet skjedde.

Politiet bruker ulike metoder for å samle inn bevis, inkludert:
Avhør av mistenkte, fornærmede og vitner.
Ransaking og åstedsundersøkelser.
Tekniske analyser av mobiltelefoner, PC-er og DNA.

Bevisene deles vanligvis inn i tre kategorier:
Avhør – Forklaringer fra involverte personer.
Tekniske bevis – DNA, fingeravtrykk, digitale spor.
Dokumentbevis – Kontrakter, transaksjoner, rapporter.

Avhør er politiets viktigste etterforskningsmetode. Formålet er å innhente informasjon som kan bekrefte eller avkrefte mistanken mot en person.

Hvem avhøres?
Mistenkte/Siktede – Personen politiet tror kan ha begått lovbruddet.
Fornærmede – Den som er utsatt for den straffbare handlingen.
Vitner – De som har sett, hørt eller har relevant informasjon.

Plikt til å møte
Dersom du mottar en innkalling til avhør, har du plikt til å møte opp, men du kan velge å ikke forklare deg.

Rett til advokat
Som siktet eller mistenkt har du rett til en forsvarer. Vi anbefaler alltid å konsultere en advokat før du avgir forklaring.

Lurer du på om du har krav på forsvarer? Les mer her.

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, bør du alltid konsultere en forsvarer før avhøret.

Dine rettigheter:

Du har rett til innsyn i sakens dokumenter.
Du har rett til å la deg bistå av en forsvarer.
Du har rett til å tie – du trenger ikke forklare deg.

Velger du å ikke forklare deg?
Politiet kan ha andre bevis mot deg, som vitneforklaringer eller digitale spor. Forsvareren din kan gi råd om hvordan du bør forholde deg.

Velger du å forklare deg?
Hvis du vet at politiet har bevis mot deg, kan det være lurt å forklare seg og eventuelt erkjenne skyld. En tilståelse kan gi strafferabatt.

Dersom du er fornærmet i en straffesak, vil du bli innkalt til avhør.

Plikt til å møte – Du har plikt til å møte opp til avhør, men ikke plikt til å forklare deg.
Plikt til å snakke sant – Å gi en uriktig forklaring kan straffes med fengsel.

Krav på bistandsadvokat?
Som fornærmet i alvorlige saker har du krav på en bistandsadvokat som kan hjelpe deg gjennom prosessen.

Les mer om når du har krav på bistandsadvokat her.

Vitner har en plikt til å møte i avhør og gi en forklaring, men de har ikke plikt til å forklare seg om noe som kan føre til straff for seg selv eller sine nærmeste.

Øyevitner – Har sett hendelsen med egne øyne.
Karaktervitner – Kan uttale seg om de involverte partene.

Hvis et vitne nekter å forklare seg, kan politiet kreve et rettslig avhør.

Dersom en mistenkt eller vitne nekter å forklare seg for politiet, kan det kreves et rettslig avhør i retten, foran en dommer.

Plikt til å forklare seg – I retten har vitner plikt til å svare på dommerens spørsmål.
Unntak – Man kan nekte å forklare seg om ting som kan føre til straff for seg selv eller sine nærmeste.

Les mer om rettslige avhør her.

Tilrettelagte avhør benyttes for:
Barn under 16 år.
Personer med psykisk utviklingshemming eller funksjonsnedsettelser.

Avhøret skjer på Statens barnehus, og politiet, forsvareren og bistandsadvokaten følger avhøret via videooverføring.

Tekniske bevis er fysiske eller digitale spor som kan bekrefte eller avkrefte et lovbrudd.

Eksempler på tekniske bevis:
DNA, fingeravtrykk og blodspor.
Videoopptak fra overvåkningskamera.
Mobil- og datalogger.
GPS-koordinater og basestasjonsdata.
Våpen og andre beslag.

Tekniske bevis brukes ofte i kombinasjon med andre bevis for å bygge en sak.

Dokumentbevis er skriftlige bevis som kan være relevante i en straffesak.

Eksempler på dokumentbevis:
Kontrakter, avtaler og fakturaer.
Skjøter og verdipapirer.
Kontoutskrifter og økonomiske transaksjoner.

Dokumentbevis brukes ofte i saker om økonomisk kriminalitet og bedrageri.