Enkelte ganger ender en etterforskning med at man må i retten for å få saken sin avgjort. Dette er tilfellet hvis man har fått et forelegg som man ikke er enig i, hvis det er tatt ut en tiltale eller hvis du har tilstått forholdene og saken skal gå som en tilståelsessak.
Denne siden gjelder der det er tatt ut tiltale.
Så snart det er tatt ut en tiltale, oversender politiet saken til tingretten. Tiltalen sendes sammen med det som kalles for en bevisoppgave. I tiltalen står det beskrevet hvilket straffbart forhold man er anklaget for, og hva politiet baserer anklagen på. Bevisoppgaven inneholder en oversikt over hvem som skal forklare seg i saken (fornærmede, vitner, eventuelt sakkyndig), og til hvilket tidspunkt. I tillegg inneholder bevisoppgaven en oversikt over hvilke dokumenter og andre bevis som skal presenteres for retten.
Tingretten får ingen kjennskap til bevisene i saken før rettssaken kommer opp.
Så snart tingretten mottar tiltalen og bevisoppgaven, skal det settes opp en dato for saken (saken skal "berammes"). Dette gjøres som regel i samråd med aktor (påtalemyndighetens representant), tiltaltes forsvarer og eventuelt fornærmedes bistandsadvokat.
Der man er tiltalt i en straffesak, har man stort sett alltid krav på å få hjelp av en forsvarer som betales av det offentlige. Forsvareren skal forberede tiltalte til saken, og legge frem bevis og vitner som kan være til tiltaltes fordel.
Selve rettssaken starter opp med at rettens leder, fagdommeren, presenterer seg selv og meddommerne. Man får spørsmålet om man har innsigelser mot dommerens habilitet før saken starter opp. Det er viktig at dommerne er uavhengige og upartiske når en straffesak skal avgjøres.
Deretter skal tiltalte presentere seg selv med fullt navn og adresse + arbeidssituasjon.
Dommeren gir normalt ordet til aktor, som skal lese opp tiltalen og stille spørsmål om tiltalte erkjenner straffeskyld eller ikke.
Hvis det er en fornærmet i saken som har bistandsadvokaten, er rekkefølgen slik at fornærmede skal forklare seg først. Fornærmede blir bedt om å gi en fri forklaring, før aktørene får mulighet til å stille spørsmål. Først aktor, deretter bistandsadvokaten og til slutt forsvareren. Dommerne får også mulighet til å stille spørsmål. Hvis det ikke er noen fornærmet med bistandsadvokat i saken, skal tiltalte få muligheten til å forklare seg. Tiltalte har ingen plikt til å forklare seg. Dersom tiltalte forklarer seg, har han heller ingen plikt til å snakke sant. Retten vil likevel oppfordre til tiltalte til å snakke sant. Tiltalte gir først en "fri forklaring", før aktørene får mulighet til å stille spørsmål. Normalt starter aktor med å stille spørsmål, deretter bistandsadvokaten og til slutt forsvareren. Dommerne får også mulighet til å stille spørsmål.
Når tiltalte er ferdig med sin forklaring, er det vitnenes tur. Først er det vitner som er varslet fra politiets side, deretter fra forsvarerens side, og eventuelt vitner fra bistandsadvokaten. Vitner har plikt til å møte opp til fastsatt tid, og har plikt til å forklare seg. Vitnene har også plikt til å snakke sant. Dersom vitnet forklarer seg uriktig kan dette ilegges straffansvar. Derfor vil retten be vitnene om å avgi "forsikring", for å bekrefte at man vil fortelle "den fulle og hele" sannheten. Vitnene blir bedt om å gjenta etter dommeren "det forsikrer jeg på ære og samvittighet".
Når alle vitner har forklart seg, er det tid for å legge frem andre bevis som måtte være relevant for saken. Dette kan være videomateriale, for eksempel videoovervåkning, dokumentasjon fra telefoner / sosiale medier, kontoutskrifter, bilder, legeerklæringer med mer. Som tiltalt skal man få muligheten til å kommentere alle bevis som legges frem i retten underveis i rettssaken.
Når alle bevis er gjennomgått i retten, er bevisførselen ansett som avsluttet. Dommerne vil da gi aktor ordet for "prosedyre". Dette vil si at