Les mer om å være mistenkt: 

1. Når er du mistenkt?

2. Hva vil det si å være mistenkt?

3. Dine rettigheter som mistenkt

4. Dine plikter som mistenkt

5. Hva skjer videre?

​

1. Når er du mistenkt?

Nøyaktig hva som vil si å være mistenkt er ikke definert i loven. 

Dersom du er anmeldt for, eller du med en viss grad av sannsynlighet antas å være den som har begått en straffbar handling, vil du som regel ha status som mistenkt.

​

2. Hva vil det si å være mistenkt?

Å være mistenkt er i praksis ikke stort annerledes enn det å være siktet i saken, men rettighetene er noe ulike. Politiet har ikke konkludert med om det er grunnlag for å ta ut en siktelse mot deg. Er du allerede siktet i saken, anses du derimot også som mistenkt. 

​

Som mistenkt vil du normalt motta en innkalling til avhør hos politiet for å avgi forklaring i saken. Du skal i forkant av avhøret gjøres kjent med hva saken gjelder, og hva din status er i saken - vitne, mistenkt eller siktet. 

​

3. Dine rettigheter som mistenkt

• Du har rett til å få innsyn i sakens dokumenter, så lenge ikke innsyn kan skade etterforskningen av saken.

• Du har rett til å la deg bistå av en forsvarer.

​

4. Dine plikter som mistenkt

• Du er forpliktet til å møte i avhør.
   

NB! Du kan velge å ikke forklare deg. Det er da viktig å være oppmerksom på to ting:

1) Hvis du velger å ikke forklare deg kan dette tyde på at du har noe å skjule. Forhør deg gjerne med en advokat på forhånd. 

2) Politiet kan begjære et såkalt rettslig avhør av deg hvis du nekter å forklare deg. I så fall vil du umiddelbart få status som siktet. Et rettslig avhør vil foregå i retten foran en dommer. 

​

Lurer du på om du har krav på forsvarer som mistenkt? Se her!

​

5. Hva skjer videre?

Hvis påtalemyndigheten finner at du ikke er rett gjerningsperson, at det anmeldte forholdet ikke er straffbart, at du ikke lenger anses for å ha begått en straffbar handling eller at det ikke er nok bevis til å gå videre med saken, vil saken mot deg henlegges.

​

Les mer om henleggelse her.

​

I motsatt fall vil det tas ut en siktelse, og du får status som siktet.

​

Les mer om det å være siktet: 

1. Når er du siktet?

2. Hva skal til for at du blir siktet?

3. Dine rettigheter som siktet

4. Hva skjer videre?

​

1. Når er du siktet? 

Påtalemyndigheten kan ta ut en siktelse mot deg på ethvert tidspunkt under etterforskningen. Status som siktet får du hvis: 

1. Påtalemyndigheten har erklært deg som siktet,

2. Forfølgning mot deg innledes ved retten (for eksempel der det er tatt ut tiltale eller der det er begjært rettslig avhør av deg), eller

3. Der det er besluttet tvangsmidler mot deg, for eksempel ransaking, pågripelse eller varetektsfengsling.

Les mer om tvangsmidler her.
 

Du får ikke status som siktet dersom du er innbrakt til politistasjonen og holdes midlertidig i politiarresten/glattcella, blant annet pga. ordensforstyrrelser eller lignende.

 

Les mer om innbringelse i politiloven § 6 her (link til Lovdata).

​

2. Hva skal til for at du blir siktet?
Når du er erklært siktet, er dette fordi påtalemyndigheten mener det er skjellig grunn til å mistenke det for et konkret lovbrudd. Det vil si at det må være sannsynlighetsovervekt (dvs. mer enn 50 prosent sannsynlighet) for: 

1. At du er rett gjerningsperson, 

2. At du har utvist nødvendig skyld, og 

3. At forholdet rammes av en straffebestemmelse.

​

3. Dine rettigheter som siktet

• Rett til å nekte å forklare deg

• Rett til å la deg bistå av en forsvarer (i visse tilfeller dekker også det offentlige kostnadene ved dette)

• Rett til innsyn i saksdokumentene, så lenge innsyn ikke kan skade etterforskningen

• Rett til å begjære etterforskningsskritt som kan avkrefte mistanken mot deg 

• Rett til å bli varslet om rettsmøter under etterforskningen, og rett (og plikt) til å være tilstede under disse

• Rett til å føre bevis i saken og avhøre vitner

• Rett til å bruke rettsmidler (for eksempel anke)

• Rett til erstatning og oppreisning ved uberettiget straffeforfølgning.

​

4. Hva skjer videre?

Hvis det ikke er grunnlag for å opprettholde siktelsen, skal siktelsen trekkes. Dette vil skje hvis du ikke er rett gjerningsperson, hvis det anmeldte forholdet ikke er straffbart, hvis du ikke lenger anses for å ha begått lovbruddet eller hvis det ikke er nok bevis til å gå videre med saken. Er dette tilfellet vil saken mot deg henlegges.

 

Les mer om henleggelse her.

​

Har etterforskningen derimot styrket mistanken mot deg, og påtalemyndigheten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at grunnlaget for siktelsen har funnet sted, vil det enten tas ut en tiltale, sendes en begjæring om tilståelsessak eller gis et forelegg eller en påtaleunnlatelse.

​

Les mer om de ulike reaksjonene her.

​

Les mer om det å være tiltalt: 

1. Når er du tiltalt?

2. Hva skal til for at du blir tiltalt?

3. Dine rettigheter som tiltalt

4. Hva skjer videre?

 

1. Når er du tiltalt? 

Hvis påtalemyndigheten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at du har begått handlingen du har vært siktet for, og mener du har utvist det som kreves av skyld, og det aktuelle lovbruddet kan straffes med fengsel, vil det normalt tas ut en tiltale mot deg.  Som tiltalt vil du være ansett som offentlig anklaget for lovbruddet, men du har krav å å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte eventuelt bevises i en domstol.  

​

2. Hva skal til for at du blir tiltalt?

Det skal mye til for å ta ut en tiltale. Påtalemyndigheten skal være overbevist om:

1. At du har begått forholdet som siktelsen gjelder,

2. At forholdet utgjør et brudd på en straffebestemmelse, og 

3. At du har utvist den grad av skyld som kreves for å dømmes i en domstol.

​

I teorien sier man ofte at det kreves nærmere 99 % sikkerhet for å ta ut en tiltale. 

​​

3. Dine rettigheter som tiltalt

• Du har krav på en forsvarer. Kostnadene dekkes av det offentlige i de aller fleste tilfeller. Du har rett til å velge hvilke forsvarer du ønsker hjelp av.

• Du har rett til fullt innsyn i politiets dokumenter.

• Du har rett til å være til stede under rettssaken, og har også plikt til dette. Som regel vil retten tillate at du forlater rettssalen når du har avgitt forklaring, dersom du ønsker dette. 

• Du har rett til å avgi din forklaring foran dommerne.

• Du har rett til å komme med bevis i saken som kan bidra til å avkrefte mistanken mot deg.

• Du har ingen plikt til å bidra med bevis i saken som kan bidra til din egen domfellelse. 

• Du har (gjennom din forsvarer) rett til å stille spørsmål til fornærmede og til vitner.

 

4. Hva skjer videre?

Når det er tatt ut en tiltale mot deg, vil saken sendes til rettslig forfølgning. Dette betyr at saken vil komme for retten, i det som kalles en hovedforhandling, hvor det er dommere som skal ta stilling til om du er skyldig og om du i så fall skal straffes for lovbruddet. 

​

Du kan lese mer om gangen i en rettssak her.

​